10 TING DU IKKE VISSTE OM MEG

                     

1. Har aldri prvd snus, det er jeg selv veldig stolt av meg som kan si at snus er noe jeg aldri har prvd. Alltid syntes at snus er noe som virker utrolig ekkelt. Jeg skulle nske jeg kunne sagt at jeg ikke hadde prvd ryk heller men det prvde jeg en gang p byen for ett r siden. Men det er ikke noe for meg.


2. Jeg hadde rdt hr for 2 r siden. Jeg hadde en liten periode der jeg nsket en liten forandring, s min store plan var farge hret mitt. Det vrste var at rdfargen i tuppene ble skyllet ut snne at hret mitt var rdt p toppen og blondt i tuppene. Det var en STOR prosess f ut rdfargen.

3. Redigerer ofte vekk fflekker, jeg vet ikke hvorfor, men nr jeg redigerer bildene mine s redigerer jeg ofte bort fflekkene mine i halsen. Syntes ikke fflekkene er stygge men fr flelsen av at de tar all oppmerksomheten i bilder.


4. Slo nesen min til blods, nr jeg var liten s var jeg p trampolinen som barn sammen med en venninne s var det noe som gjorde at hun hadde blitt lei seg. S min fantastiske plan var sl nesen min i trampolinen frem til jeg begynte bl neseblod, snn at hun lo. Det vrste var at det faktisk virket.

5. Stjal mamma sitt kort, jeg hadde en gosupermodel periode nr jeg gikk p barneskolen. det ha penger p spillet var veldig viktig, da det fort blir en konkurranse mellom venner i den alderen. S en natt mamma sov s listet jeg meg inn p rommet for ta kortet hennes brukte masse penger. Husker ikke hvor mye penger jeg brukte, men vet iallefall at gosupermodel gjorde det alt for lett betale. 


6. P barneskolen fikk jeg min frste kjreste som spurte meg om bli sammen igjennom ett kort. Vi snakket aldri sammen for jeg var redd, s en dag ropte masse gutter i klassen hans at han slo opp. Latet som at jeg ikke brydde meg, men nr jeg kom hjem s trstet mamma meg med grilling p fjellet.

7. Nr jeg var yngre s pleide jeg alltid beske mine oldeforeldre etter skolen, for de pleide dulle litt ekstra med meg. Men s fant jeg ut at de dagene det var veldig vtt ute og hadde regnet mye s fikk jeg litt ekstra behandling. S p vei hjem fra skolen vis det var vtt ute s rullet jeg meg rundt i en vannpytt, fordi da fikk jeg teppe rundt meg servert egg og bacon som var det beste jeg visste. Skjnner ikke hvorfor jeg gjorde det, for det er jo ikke noe godt sitte med vte klr.


8. Jeg pleide ha veldig liten appetitt som mindre slet med spise maten min. Men jeg var jo s tynn at jeg trengte all den maten jeg kunne f, s min mor var flink til passe p at jeg spiste nok. Men lite visste hun at jeg hadde mine talenter med snike meg litt unna. Satt noen s p meg s sa jeg at jeg mtte p toalettet for s ta en stor bit i munnen som jeg spyttet i do, vis ingen satt rundt meg s gravde jeg litt i bosset for presse det ned der ingen s det. 


9. Helt frem til slutten av ungdomsskolen gikk jeg alltid med lst hr, uansett hvor irriterende det var med hr i fjeset. Grunnen til at jeg gikk med lst hr var att jeg prvde skjule fjeset mitt s mye som mulig. En dag jeg gikk med hestehale p skolen kom en lrer bort til meg sa at jeg var s fin med hret opp, etter det bruker jeg nesten bare hestehale.
10. For lenge siden var jeg redd for at jeg var gravid, s jeg stresset veldig mye over det. stresset gjorde at kroppen min lagde falske graviditets symptomer som ingen mensen, smerter i magen og kvalme. Glad det ikke var sant, da hadde jeg kanskje hatt en blogg som het tvillingmammasom17?

 

Var dette noe dere ikke visste? 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT AAS019

Jeg klarer ikke dette aleine

De siste dagen har jeg hatt mye fokus p graviditeten og fdselen, men hvordan er egentlig tiden etterp? Er det som folk frykter da de fleste tenker stakkars deg nr du sier at du venter tvillinger, eller har jeg bekymret meg uten grunn?

Idag er guttene mine litt over 1 mned gammel, noe som er vanskelig tro p da tiden har gtt s utrolig fort. Jeg husker s godt dagen vi kom hjem fra barsel, skulle endelig lage rutiner f normale hverdager. 

Jeg hadde enda ganske mye smerter etter keisersnittet da det er en utrolig stor operasjon. De kutter over magemusklene som gjr at sette seg ned reise seg opp er utrolig smertefullt, ogs en liten ting som ett nys eller ett host. I bilen hjemover kjrte mamma utrolig rolig mens jeg satt mellom tvillingene i baksetet, sa au hver gang vi kjrte over en fartshump. Vi kom inn i huset ganske seint p kvelden, gid s godt det var. Endelig kunne jeg  vre med tvillingene uten fle at alle s p, for jeg er en snn som fler at alle stirrer og dmmer selvom de mest sannsynlig ikke gjr det, hper jeg iallefall.

For gjre det lettere for meg brte min mor alt fra seng til meg og babyene aleine ned trappen, for lage plass til oss i stuen. Det er ikke mange som ofrer stuen sin for lage midlertidig soverom, ikke snakk om spisebordet som ble til ett midlertidig stellebord. Jeg har virkelig en fantastisk mor og guttene mine kunne iallefall ikke ftt en bedre mormor. Fra frste stund s viste hun s mye kjrlighet, hun ofrer s mye for bde meg og barna.

Jeg kan ikke forestille meg hvordan hun fler det med alt rundt seg, for hun ofrer alt for prve holde alle rundt seg fornyd. Hun hjelper meg med tvillingene, hun m tilrettelegge snn at lillebroren min ikke fler sjalusi ved foreksempel ha aleine tid med han innom imellom. S har hun at p te en forlovede i Tyrkia som ogs krever sin del av oppmerksomhet for holde flammene gende, men s glemmer hun en som ogs er utrolig viktig huske p, alts seg selv.

Dagene gr s og si i det samme. Om natten sover tvillingene ganske godt, de sover meste parten av tiden men vkner hver 2-3 time for bleieskift, mat og litt kos fr de sovner igjen.  Det gjr jo at jeg fr en del timer svn om natten som gjr at jeg fungerer i hverdagen.  Om dagen er det litt vrre, for ungene sliter veldig med finne roen aleine vil helst ligge kose for klare sove. S da ender det fort opp med at meg og min mor sitter med hver vr tvilling p oss. S jeg har gtt rundt tenkt at dette klarer jeg aldri i livet aleine, noe jeg ikke burde tenke da jeg snart er en uke aleine med de.

I Januar reiser mamma til Tyrkia og jeg sitter her aleine med tvillingene. Hvordan skal det klare g opp nr jeg bare har to armer, oppi alt dette m eg ta vare p meg selv ogs. Jeg fr det rett og slett ikke til g opp inni hodet mitt. 

Men n har jeg begynt f opp hpet p at det kommer til g fint, for i hele gr og idag har min mor og bror vrt i 2 etasje pga omgangssyken. de fr ikke lov hjelpe til med tvillingene da jeg ikke tar noen sjanse p smitte. 

Natten gikk som vanlig etter at mamma og lillebroren min Brage gikk opp p rommet sitt for sove der. De sover fint men vkner rundt hver 2-3 time for mat og bleie skift, s legger vi oss igjen snn fortsetter det igjennom natten. Klokken 9 var det begynt bli lyst s tvillingene l vkne beggeto bare s p meg. 

S etter 15 minutter med ligge se p og snakke med de, tok jeg en og en inn for bleieskift og de daglige D vitamin drpene. La ungene i lekegrinden for se s lenge de klarte ligge rolig der, mens jeg lagde frokost til bde meg, mamma og Brage. S var planen at jeg skulle sminke meg fr besket jeg skulle f, men ungene hadde jo selvflgelig mistet roen sin. 

Sminkingen besto av amme en mens eg vipper han andre i vippestol med foten for kunne bruke min ene hnd p sminke seg. Lett er det ikke, men som en tvillingmor m man kunne gjre flere ting p en gang. nr jeg var ferdig med sminken hadde litt ekstra tid fr besket kom, s tenkte jeg at jeg kunne ta litt bilder til dagens innlegg. Men da endte det jo opp i trer snn som p bildet under her.

Resten av dagen gikk rolig avgrde, barna vekslet p og sove, spise og ligge litt vken innimellom. S jukset vi litt med bestille pizza p dren for slippe lage mat, men nr mamma er vekke s skulle hun lage klar noen enkle middager i frysen. Det var ikke ofte begge barna skrek samtidigt, nr de gjorde det s lrte jeg meg noen mter roe ned beggeto ned samtidig. En av tingene som hjalp var ligge med en p brystet mens han andre l i babynest, s tar jeg babynestet p beina vugger den. 

Jeg har iallefall ftt mer tro p meg selv at jeg kan klare en stund aleine, men s m jeg jo ikke glemme at jeg ikke gjorde noe husarbeid. S en uke aleine kan f huset til se ranet ut, men da gir jeg iallfall min mor noe gy gjre p nr hun kommer hjem. ;)

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT AAS019

Livstruende sykdom for baby

Processed with VSCO with hb2 preset

Klokken 2 inatt vknet lillebroren min av oppkast etter gtt en hel dag sagt at han er kvalm. Har selvflgerlig sympati for gutten, nsker ikke at han skal ha det vondt men mamma instinkte mitt klarer ikke annet enn ungene mine.

Vis det er omgangssyken s sitter vi i en kjip situasjon, pga lillebroren min var vrt oppi bde meg, mamma og tvillingene. Alle sammen har sovet i stuen den siste mneden. Jeg fikk seng ned for slippe g opp og ned trappen med barn etter krisersnittet, mamma sov p sofaen for hjelpe og min bror sover her for at det ikke er forskjellsbehandling. 

Processed with VSCO with hb2 preset

S etter mye sk p nett bestemte vi oss for at en av oss mtte opp p rommet oppholde oss, meg og tvillingene eller min bror og mor. S midt p natten pakket mamma med seg ting opp for oppholde seg der i 1-2 dgn.  Fler jo meg utrolig slem som hiver de vekk, men omgangssyken er virkerlig ikke noe jeg nsker en baby skal f.   vis jeg blir smittet kan det g utover melkeproduksjonen, jeg kan smitte ungene for de kan jo ikke g uten mat. 

Processed with VSCO with hb2 preset

Jeg kjenner jeg gr rundt har vondt i magen for jeg tenker for mye rundt dette, de er bare sm hjelpelse nurk som jeg m passe p av hele mitt hjerte. Men i denne situasjonen fler jeg meg hpls, for n er ikke det annet jeg kan gjre enn sitte vente p hvem nestemann kan bli. 

S n skal jeg sitte aleine nede med tvillingene i 1-2 dager mens mamma og Brage skal sitte oppe fordi omgangsyken kan vre en livstruende sykdom for babyer. Hper p det beste  at mamma klarer holde seg frisk, for jeg tror ikke jeg klarer ta vare p alle de syke nr jeg har to sm og passe p. 

Hper broren min blir fort frisk, for jeg nsker ikke at han skal ha det vondt. hper virkelig at vi klarer snike oss unna smitten. 

Processed with VSCO with hb2 preset

 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT AAS019

Jeg kan ikke fortsette snn som dette

Reklame | Stronger

Processed with VSCO with hb2 preset

Det er litt over en mned siden keisersnittet og kroppen min begynner sakte men sikkert g tilbake til normalen. Eller jeg kan vell ikke si at jeg gr tilbake i det samme utgangspunktet jeg hadde fr fdselen, men det begynner ligne noe.

Magen har trekt seg s si helt inn igjen, unntatt litt hud som henger over keisersnitt sret. Men selvom kroppen har begynt g tilbake til normalen, kjenner jeg at det er p tide komme litt i fysisk form igjen.

I begynnelsen av ret meldte jeg meg inn p ett treningssenter for komme meg i form, men lite visste jeg at akuratt den tiden var jeg blitt gravid. Kan si jeg er ganske bitter som hadde bindingstid sitter betaler p det treningssenteret enn idag, selvom det et over ett halvt r siden jeg var der. 

Processed with VSCO with hb2 preset

Men det er ikke for utseendet jeg nsker begynne trene, men siden jeg kom hjem fra sykehuset har jeg ikke vrt utav huset mer enn 10 ganger. noen av de gangene har bare vrt til postkassen og tilbake. 

Jeg har 2 barn og trenger all den energien jeg kan f, som bety at jeg ikke kan forsette som dette. I graviditeten tenker jeg det er greit at jeg ble sliten av g opp og ned en trapp, da jeg faktisk gikk med ganske mye ekstra vekt p meg. Men at jeg blir helt svimmel og utmattet av bare g litt rundt i huset n syntes jeg ikke er noe greit.

Jeg kan enda ikke begynne trene da man iallefall m vente til 6-8 uker etter keisersnitt, men jeg burde begynt komme meg ut p noen trilleturer. Jeg blir tett i hodet av g rundt i huset hele tiden, men det er jo bare min egen feil for sitte inne. 

Tights HER / Sport bh HER

Jeg syntes alltid det hres stressende ut komme seg ut av huset, for ting m pakkes med, ungene m spise fr vi gr jeg er livredd for at begge begynner skrike nr vi er ute. For jeg klarer ikke dobbelt amme andre steder enn hjemme, for jeg har en livreddende ammepute. vis jeg pumper s fr de s mye luft i magen av drikke fra flasken. 

Men det blir jo ikke bedre av bare sitte inne, s har n bestemt meg for begynne komme meg ut av huset mer. Kanskje allerede idag jeg fr med meg barna p en liten trilletur?

Tights HER / Tank top HER

10 ting du IKKE m si til en tvilling gravid

Etter ha gtt gravid med tvillinger i ca 9 mneder har jeg ftt en god del kommentarer som en tvilling gravid helst ikke nsker hre. Men alle gravide fr jo forskjellige kommentarer, s med litt samarbeid med mange andre tvilling mdre har jeg satt sammen en liste med ting man ikke skal si til en tvilling gravid. S les nye igjennom, husk det at noen sier at de med tvillinger kan bli dobbelt s flsom under svangerskapet. S pass p munnen din! Gravide damer kan vre noe av det skumleste du mter p.

 

 

1. "Stakkars deg" Dette er jeg ganske sikker p at er den kommentaren som gr mest igjen, da jeg selv har ftt hrt den kommentaren flere ganger ilpetav graviditeten.

2. "Det blir mange svnlse nettet, sov mens du kan" Syntes dette var den kommentaren som kom godt inn p meg, da jeg alltid har hatt ett stort sovehjerte sov rundt 12 timer hver natt. Skjnte ikke hvordan jeg skulle fungere i hverdagen, men se p meg. 2 smgutter i hus men har nok energi til ta vare p de og funnet tid til skrive blogg innlegg hver dag!

3. "Har du vurdert dra til Danmark ta bort en eller to av de?" En dame som ventet trillinger fikk denne kommentaren slengt i fjeset av en omtrent ukjent dame som bare hadde hrt om dem.

4. "Kom de vaginalt" spurte en totalt ukjent fremmed om midt i matbutikken, mens hun gikk helt opp i fjeset hennes og tok henne p skulderen.

5. "herregud tvillinger pluss den du har fra fr . Kanskje du burde vurdere adoptere bort de to" Denne kommentaren fikk en som har vrt aleine med alle sine 3 gutter, hun syntes ikke det har vrt vanskelig i det heletatt.

6. "Kanskje like greit, det holder vell med to" Ble sagt til en som var gravid med trillinger men som mistet en tidlig i graviditeten.

7. "Skal jeg gratulere eller kondolere" var overrasket over hvor mange som hadde ftt slik kommentar, mener alts noen at livet er over vis man fr to p en gang. Har gjerne ikke det samme livet som fr, men jeg har iallefall s mye mer mening i livet n.

8. "Du vet du kan ta abort av bare en sant?" Sa en god kollega til en som ventet tvillinger.

9. "Skal du f tvillinger?, det skulle venninnen min ogs men hun mast dem under graviditeten" Snne kommentarer er absolutt ikke greie! Ett tvillingsvangerskap er ett risiko svangerskap, s vi er klar over at ting kan skje.   

10. "S stor du er, du sprekker jo hvert yeblikk" Snne kommentarer forventer man gjerne kommer i slutten av svangerskapet, men de fleste fr den kommentaren n de bare er halvveis p vei i graviditeten. Det fr jo rett og slett noen til bli litt bekymret over hvor stor man faktisk er hygravid. jeg tror det folk sier til deg har mye si. Under hele graviditeten fikk jeg kommentarer om at jeg var s liten, at det s ut som jeg bare hadde en. Men n nr jeg ser p bilder tilbake i tid s flte jeg meg svr.

 

Hva syntes dere om disse kommentarene? Det har verdt s utrolig mange flere kommenterer jeg hadde lyst ta med, men jeg tenker spare de til ett fremtidig innlegg

Fltes ikke ut som mine barn

Oppe p observasjonen ble jeg plassert i ett lite hjrnet av ett rom med forheng rundt sengen. Nye jordmdre kom inn for presentere seg for meg gratulerte meg med barn, noe som jeg synes var utrolig rart for jeg hadde ikke engang ftt sett ungene ordentlig. Jeg hadde sett de i 10 sekunder mens jeg var helt surrete i hodet mitt, klarte ikke sette meg under kategorien mor. Men for hver som gratulerte meg s fikk de no ett ukomfortabelt takk tilbake. 

Jeg vet ikke hvor lang tid det tok men etter en kort stund kom min mor trillende med tvillingene jeg fikk endelig se de igjennom. Men det var jo ikke helt det mte jeg s for meg, for fr jeg hadde ftt muligheten til hilse p de s lftet en dame opp barna stapper en unge p hvert bryst. Jeg var jo klar over at barna mtte spise, men jeg har no alltid hatt litt intimsone jeg ikke liker krysse. Men n har jeg jo ikke akuratt rett til klage p det, da jeg l 3 dager i fdsel og ventet i spenning hver gang noen skulle sjekke pningen. 

Ammingen var utrolig rar p begynnelsen da det var noe helt nytt, jeg plutselig satt med to barn som var avhengi av meg da jeg var deres levende buffet. jeg var fortsatt pvirket av keisersnittet og bedvelsen, s jeg kunne ikke gjre det selv. Hver gang ungene skulle f mat mtte jeg ha hjelp til legge de til, stakkars min mor som fikk den jobben nr vi var aleine. 

Med engang barna var ferdig spise s ble de trillet avgrde sammen med mamma, mens jeg bare ble sittende igjen. Egentlig mtte mamma reise hjem fordi det var ikke ledig familierom, men etter en stund ringte mamma sa de hadde funnet rom til oss og at vi kunne vre der nr jeg var ferdig p observasjonen. Damen som var der med meg sa jeg bare mtte sove, jeg prvde jeg prvde. Jeg var jo utrolig trtt skulle ikke mye igjen fr ynene lukket seg automatisk, men for hver lille lyd s hoppet jeg opp. for hver gang jeg vknet hadde det ikke gtt mer enn 10minutter. Jeg l med dren inn til personalrommet s folk kom tuslende forbi i hytt og gevr, noe som gjorde det slappe av umuligt. Jeg ville jo egentlig ikke ligge der, for jeg var klar for komme inn til nurkene mine og mamma. Jordmoren kom spurte om hva jeg ville ha spise da jeg hadde ndt f mat i kroppen min etter alle de dagene uten. S hun kom med en yoghurt som jeg klarte tvinge nedp. Men jeg var jo s trtt s jeg hadde en spesiell mte spise p, tok mat i munnen for s sovne, hoppe opp av lyd to minutter etterp for ta ny bit. snn holdt jeg p i en times tid frem til yoghurten var tom. 

Mens jeg l der s gjorde de andre sitt, en ga meg smertelindrende morfin i foten mens noen ga meg en spryte i magen som skulle hjelpe med minske sjansen for blodpropp. Jeg var jo som en levende nlepute da jeg ikke gjorde annet enn ligge der nr jeg fikk nler stukket i meg overalt. Timene gikk endelig var det bare en halv time til midnatt s jeg satt klar for at damen skulle komme tilbake hente meg, endelig kom hun.

Men det var ikke hente meg hun skulle, for fr jeg skulle bort s mtte jeg f meg en liten vask. Jeg kunne jo ikke vaske meg selv da jeg var veldig hjelpesls der jeg l, kunne fint bevege armene mine da men ikke s mye mer enn det. S jeg mtte bare kneppe opp klrne jeg hadde p meg for bli vasket alle mulige steder av en eldre dame jeg nettopp hadde mtt. Jeg trodde det var de unge som skulle hjelpe de eldre, men der l jeg. En 19 r gammel jente som blir vasket fra topp til t. Helt rlig s ville jeg heller g rundt skitten eller bare ftt en klut vasket fjeset med, hadde ingen pynte meg for. Men men, man fr jo ikke alltid viljen sin heller.

Etter vasken kom det noen hyggelige damer som skulle trille meg videre til familierommet, endelig skulle ting roe seg ned. Jeg ble trillet til en dr var s glad for jeg visste hva som var p andre siden av den dren, damene som trillet meg bare kte p spenningen. For de brukte rett og slett noen minutter p finne ut hvilken vinkel de mtte snu sengen for klare komme seg inn dren. Men endelig fr de det til, p rommet sitter mamma i sengen smiler til meg mens to sm nurk ligger i en glass seng hvesidenav henne. Det fltes ut som at jeg hadde ddd for s vkne opp for ett helt nytt liv. 

Frste natten var rar, vi mtte ha vekkerklokke p ca hver 2-3 time, mamma stakkars mtte bytte bleie p bleie  og hjelpe meg med legge de p brystet for amming og tilbake. Ble mye opp ned p henne jeg hadde ikke klart meg aleine da jeg hadde null erfaring med nyfdte, ikke snakk om det faktum at jeg ikke kunne gjre annet enn ligge vifte med armene.

 

P morgenen ble vi vekket av en ny jordmor som endte opp med vre den vi s mest av p barseltiden. Hun ga meg morfin anbefalte meg prve komme meg opp av sengen ilpetav dagen, noe som ikke fristet for det gjorde utrolig vondt bare heise eg litt opp i sengen. Fysioterapeuten kom inn senere for gi meg noen skriv angende velser jeg skulle gjre for unng blodpropp diverse, de virket greie da det var velser som gjordes liggende. Men s mtte hun vise metoden for hvordan jeg skulle reise meg opp, som betydde at jeg faktisk mtte opp av sengen. Men til tross for mye smerter s klart jeg ta noen skritt, men ville fort ned igjen da jeg ble utrolig svimmel og smertene var intense.

snn fortsatte dagen der mamma mtte bytte bleier, hjelpe gi de til meg nr de skulle spise, finne mat til meg og alt det jeg ikke klarte gjre selv. Men det var noe veldig ukomfortabelt med det at jeg ikke kunne ta vare p mine egne barn, for jeg flte meg rett og slett som en dritt mor. Egentlig flte jeg ikke meg som en mor i det heletatt da jeg ikke kunne gjre noe. Det fltes ut som at min mor hadde ftt unger jeg l der bare hjalp med de sm tingene jeg kunne, noe som alts ikke var noe annet enn ligge der vre mat. 

Dagen etterp kom jordmor inn halvveis tvingte meg opp av sengen, for n skulle hun fjerne kateteret og jeg mtte begynne g opp for g p do. Rett opp av sengen mtte jeg hun flger meg inn p toalettet. Doen var kjempe lav og jeg er jo ganske hy, s det sette seg ned og opp fra den doen var en smerte jeg ikke vil tenke p. Etter do besket skulle jeg f lov til dusje, noe jeg gledet meg til da dusj er noe av det beste jeg vet kunne godt st i dusjen en time.  Men dusjingen var ikke som hpet da jordmor sto hvesidenav stirret p meg hele tiden jeg sto i dusjen sier skyll deg der og vask deg der.  Jeg skjnner jo at folk som jobber der gjr det p refleks, tenker ikke at det kan vre ubehagelig bli stirret p. Men jeg flte jeg ville bli fort ferdig lpe ut av dusjen da. S det ble en kort dusj for s bli trket og kledd p av denne jordmoren for legge meg ned i sengen igjen. 

Dag 3 p barsel var fantastisk, for til tross for at smertene var der s klarte jeg komme meg opp av sengen helt aleine. Jeg gikk bort til sengen der ungene l oppi jeg bare kjente alle trene som samlet seg i yekrokene mine. Frste gang jeg selv kunne g bort til de klappe p de uten bare vre mat, det fltes helt fantstisk. Vi gikk med de spiste frokost jeg flte endelig at jeg ikke var helt hjelpesls lenge. Resten av dagen valgte jeg sitte i en stol istedenfor ligge, da jeg rett og slett var lei av ligge som en skutt kamel i sengen. 

Rundt kl. 16.00 kom jordmoren inn med noen nyheter jeg virkelig ikke nsket hre. Min mor mtte reise hjem idag for noen andre hadde mer behov for familierommet, reaksjonen min endte i krokodilletrer. Jeg misliker sterkt grte forann andre s jeg prvde skjule det, men hun s det fort. S hun begynte bable ivei om at det er helt normalt med litt barseltrer, som bare gjorde at jeg grt enda mer. Mamma spurte om hun kunne ta med meg og tvillingene hjem da jeg ikke fler meg komfortabel med vre aleine helt enn, noe som vi fikk lov til da alt s bra ut. Mamma hadde begynt pakke litt i forveien helt tilfeldig, noe som var veldig bra for 5 minutter etter at jordmor hadde gtt s kommer en ny dame som bokstavligtalt kaster oss ut. Hun triller sengen min ut for s komme lpende tilbake for hente meg og barna. Jeg triller med ungene bak henne, for jeg hadde enna vondt kunne ikke g s fort. Men hun tar tak i sengen til ungene drar oss med i en ganske stor fart som var veldig ubehagerligt i sret. 

Vi var blitt plassert i ett tremannsrom mens min mor hadde hevet alle tingene i bilen kjrte hjem for hente bilsetene og vogn. Igjen satt jeg der aleine med ungene som var begynt bli urolige. Jeg hadde bare byttet noen f bleier s var ikke en mester i det, jeg hadde egentlig ikke noe stor erfaring med legge de til brystet selv heller. Men jeg gjorde det beste ut av det da jeg ikke er typen som liker sprre om hjelp. Etter en time kom mamma kjrende inn med vognen tanken p at vi faktisk skulle reise hjem n var s fantastisk. Vi kledde p de hentesettene jeg hadde kjpt, satt oss i bilen og var endelig p vei hjem.

 

TRYKK HER FOR LESE:         Akutt keisersnitt uten full bedvelse

Akutt keisersnitt uten full bedvelse

Det nrmer seg en mned siden jeg fikk ungene, og jeg skjnner ikke hvor tiden har blitt av. Det fles ut som at det var igr, men samtidig s husker jeg nesten ingenting av fdselen. Men n har jo jeg ikke den beste hukommelsen fra fr av men jeg skjnte ikke engang under fdselen hva som egentlig skjedde. 

De to frste dagene av fdselen var enkle greie, det gikk ut p prve f fdselen igang. Mtte ta hele 3 modningspiller uten hell, for s bli satt p drypp helt opp til verste styrken. Rier kom men ingen var effektive, s var jo ganske demotiverende ha jobbet seg igjennom smerte s lenge men uten f noe igjen for det. Men s den tredje dagen ble jeg satt p drypp igjen, jeg fikk strre smerter enn jeg noen gang har opplevd fr. Rie p rie i 10-15 minutter uten pause, hadde da gtt fra en pning p 3cm til hele 9cm p den lille korte tiden. 

Fikk vite at uansett hva s ble det barn idag, noe som var en stor motivasjon for meg. Etter s lang tid var jeg veldig klar for bli ferdig med hele fdsels prosessen og ikke mtte tenke p det lengre. For selvom jeg har heleveien holdt mote oppe og gikk igjennom alt med ett smil, s var rett og slett kroppen min blitt utslitt. 

Etter at vi hadde funnet ut at det var 9cm s begynte det bli en del folk i rommet, men jeg fikk klar beskjed om hva som kunne skje. For navlestrengen til tvilling 1 l snn at det var en risiko for at den kom ut frst, da kommer den i klem noe som ville stoppe blodtilfrselen og oksygen til tvilling. S jeg fikk en rolig beskjed om at vis det skjedde s trykket de p en alarm, da blir jeg kjrt rett inn p operasjonsrommet. 

Legen tok vannet og det var utrolig godt for smerten ble s mye bedre, det var som at trykket lettet. Men da begynte ogs spenningen, for mens vannet rant og rant s passet legen p navlestrengen. Alt s bra ut og vi fikk til og med hre av legen at det s ut som at det ble vaginal fdsel. Men s begynte han rope noen rare ord til en av de mennene som sto bak han, jeg skjnte ikke bret av hva som skjedde n. Men fikk forklart at det betyr at det blir keisersnitt at han har ndt trykke p alarmen. S alarmen ble sltt p alle menneskene i rommet begynte vimse rundt som maur i en maurtue. Noen lsnet meg fra alt av ledninger jeg satt fast i, imens noen trakket meg opp i operasjons hette og noe jeg skulle ha p beina. p bare ett minutt var sengen min trillet ut i gangen i full fart. 

Jeg ble kjrt inn i ett mrkt rom, eller jeg er ikke helt sikker p om det var s mrkt da jeg ikke turde ha ynene pen for jeg var redd for innse hva som faktisk skjedde n. Menneskene rundt meg bevegde seg s fort det skjedde s mye p kort tid. En dame kom med noe jeg skulle drikke i full fart, fr jeg ble flyttet inn p operasjonsrommet. Det var sterkt lys og masse mennesker i grnne drakter, syntes det var s rart for jeg hadde jo sett keisersnitt p TV da jeg s en del p fdeavdelingen. Men det ble helt forskjellig nr jeg faktisk l i den situasjonen selv.

Jeg hadde en person p hver side av hodet mitt, noen sjekket blodtrykket, noen la inn flere nler og bak forhenget har jeg ikke peiling p hvor mange mennesker det var. Jeg flte meg stresset av alt som skjedde rundt meg s det var n jeg valgte lukke ynene bare fokusere p holde meg avslappet. Rundt denne tiden kom ogs min mor inn satt seg bak meg, mens hun snakket med meg for roe meg ned. 

Men s kom vi til delen som jeg absolutt sliter med forklare, for da skulle de begynne skjre. Men selvflgelig s spurte de jo noen ganger om jeg kjente det de gjorde, rlig svarer jeg ja jeg kjenner det. De spurte ca 3 ganger fr de ikke hadde muligheten til vente mer, for tiden rant ut og de sto mellom liv og dd. S uten vre klar s begynte de skjre, jeg hoppet 2-3 ganger p operasjonsbordet fr bedvelsen virket. De flelsene nr de begynte klarer jeg ikke forklare, jeg kjente at de rsket dro i huden min jeg l der kunne ikke gjre annet enn ligge i ubehag vre beskymret. Jeg hadde ogs ekstrem kvalme da jeg hadde lagt 2 dgn med oppkast, hadde nesten ingen mat i kroppen. Tiden jeg l der gikk sakte, hodet mitt surret. Jeg hadde bde lav puls og blodtrykksfall, slet med konsentrere meg. Mannen p min hyre side spurte flere ganger med jevnt mellomrom om jeg var vken, noe som jeg svarte ja p. 

Jeg hrte noen sa att frstemann var ute, men det var jo ikke som p TV da man hrer barnegrt. Ingen lyd hrte jeg, de mtte lpe inn i ett annet rom med han da han var helt slapp. Da kommer jo de ekle tankene at noen faktisk m reise hjem uten barn, det er en tanke jeg helst ikke ville tenke p. Kort stund etterp fikk jeg hre at nestemann ogs var ute, men akuratt som isted s var det ingenting hre de lp ut med han. Mens de stiftet igjen s hrte jeg min mor si at hun hrer barnegrt fra naborommet, s det var en stor lettelse. Mens de stiftet s spurte min mor om hun kunne g inn se tvillingene, noe jeg selvflgelig nsket at hun skulle gjre. Mens mamma var inne hos de l jeg tenkte at jeg endelig var ferdig hvor deilig den tanken var! Gruet meg s lenge n var det ikke behov for stresse meg selv mer. 

Etter en stund kom mamma inn igjen til meg, en jordmorstudent kom inn med tvillingene holder en og en opp foran fjeset mitt. Jeg pnet ynene for frste gang siden jeg lukket de fr operasjonen, hpet jo f den aha opplevelsen tenke at det faktisk er mine barn. Men jeg klarte s vidt se de da hele rommet surret rundt, jeg fikk vondt i hodet av prve se og ville egentlig bare lukke ynene igjen da det ble for mye.

Etter en kort stund mtte tvillingene og mamma ut, jeg ble trillet ut i rommet jeg var i fr operasjonen. Da skulle de flytte meg over i en ny seng, men s fikk jeg plutselig intens kvalme igjen. S jeg sa ifra at jeg mtte spy, en dame kom lpende med noe jeg kunne spy oppi. Men jeg kunne jo nesten ikke bevege meg da jeg ikke kunne bevege beina hadde ikke kontroll over bevegelsen i fingrene mine. S damen mtte holde den for meg mens jeg l halvveis slengt over sengekanten. Det som jeg liker s godt ved oppkast er at man fler seg s bra rett etterp, noe som var helt fantastisk der og da. 

Vi klarte forflytte meg over p den andre sengen og vi trillet ut i gangen, der vi kjrte forbi masse folk som s snn p meg. Jeg har alltid mislikt ha masse fokus p meg selv flte jeg ble trillet the walk off shame, selvom ingen andre enn meg selv tenkte det. Jeg ble trillet inn p ett mrkt rom, der jeg ikke hrte annet enn en dame bak ett forheng som snorket utrolig hylytt hele perioden jeg var der. Her skulle jeg ligge helt frem til midnatt som alts var 5 timer p observasjon, det var de tregeste timene jeg har opplevd.

 

Flg med i neste innlegg for lese om tiden p observasjonen og barseltiden.

Drligt selvbilde etter tvillingfdsel

 

Jeg har alltid vrt tynn, lange bein og armer, slank mage og rask forbrenning. Kunne spise drittmat nesten hver dag men allikevel slite med komme meg over 60kg p vekten.  

Jeg har alltid ftt komplimenter for kroppen min, man kan ikke nekte p at de fleste syntes det er godt med komplimenter av og til. Men hvordan taklet jeg egentlig det g fra 60 kg til over 80kg p bare noen mneder. hva tenker jeg rundt det vre 19 r med strekkmerker fra topp til bunn m g rundt med ett keisersnitt arr? 

 

Nr jeg frst hadde kommet til beslutningen om beholde ikke ta abort, s skjnte jeg jo hva som ville skje. Jeg var klar over at kroppen min kom til g igjennom mange endringer, jeg mest sannsynlig aldri ender opp med det samme utgangspunktet jeg hadde. 

De frste mnedene av graviditeten var absolutt de vrste, for da ser man ikke gravid ut men heller mer oppblst. jeg er ganske sikker p at de fleste ikke liker se oppblst ut, da hele sjarmen med g gravid er faktisk se gravid ut. Husker dagen jeg skulle ut kjpe vogn til guttene mine han som jobbet der var s sjokket over at jeg var tvilling gravid, for det s bare ut som at jeg hadde spist en stor lunsj. 

Men nr mnedene gikk og magen vokste s syntes jeg aldri magen var en negativ ting, annet enn enn at garderoben min ble mindre og mindre og jeg brukte de samme klrne p rundgang. s er det ogs alle blikkene da, for det vrste jeg vet er nr folk stirrer eller gir blikk da jeg fler alle dmmer tenker stygt. 

Nr sparkingen begynte var magen blitt mer enn bare noe som str i veien tar mye plass, da ble den s mye mer. Selvom jeg aldri helt inns at det faktisk var to mennesker inni der, s pnet ynene mine seg og magen ble delen av meg jeg likte aller best. 

Det jeg slet aller mest med var nr jeg var ganske langt p vei jeg la merke til mine frste strekkmerker p rumpen. Tenkte ikke mye over det p starten men lite visste jeg at der bare var sm merker iforhold til det som kom senere. Jeg sitter n med svre strekkmerker p bde mage, rumpe, lr, legger og brystene. Jeg har aldri vrt en som syntes noe stygt om strekkmerker men nr jeg frst fikk det selv, s mye p kort tid s ble jeg veldig imot det. Men det fine med strekkmerker er at det lysner med tiden, det fantastiske med vinterbarn er att man skal kle p seg godt med klr s ingen kommer til se det uansett! 

Nr det kommer til keisersnittet s har jordmor hele tiden sagt til meg at hun hper det blir naturlig fdsel, for ingen 19r gamle jenter nsker ett arr p magen. Frst og fremst s tror jeg at alder ikke har s mye si da de fleste gjerne vil unng ett arr vis det er mulig. Men tenringsjenter har vell gjerne mer fokus p kropp og hvordan de ser ut, s jeg skjnner ogs hva hun mener med det.  Men jeg syntes ikke att keisersnittet er noe stygt, det viser hva jeg faktisk har klart oppn. For jeg har alltid vrt redd for alt av sr, blod, nler ikke snakk om operasjoner, men n kan jeg stolt si at jeg har gjort noe jeg aldri i livet kunne sagt eg kunne gjort for bare en mned siden. Arret gror som en helt, forsetter det snn som det har gjort til n s har jeg ingenting klage p. Uten keisersnittet hadde nok ikke guttene mine overlevd s jeg hadde lett gjort det igjen vis det var snakk om liv og dd. 

N i etterkant av fdselen har jeg ett mer negativt syn p meg selv. Strekkmerkene er synligere, magen er som gel helt rlig s savner jeg gravid magen min. Er evig takknemlig for at guttene har kommet ut , men jeg fler jeg mistet noe. syntes gravid magen var mye mer sjarmerende se p enn magen som n er full i strekkmerker og gel hud. Men s m jeg ogs si at det negative med vre tynn for meg var att jeg rett og slett ikke hadde pupper, og jeg ventet og ventet under graviditeten til de skulle vokse men det skjedde aldri. Men noen dager etter fdselen s BAM... der hadde de vokst gid! S jeg fikk no noe mer positivt ut av det, noe som er kjempegy for meg.

2 dager etter fdsel 

                                           

 

2 uker etter fdsel

Men jeg er ogs utrolig heldig fordi selvom jeg har litt strekkmerker, gjerne ikke er s fornyd nr jeg ser meg selv i speilet s m jeg faktisk huske at jeg gikk i 9 mneder med tvillinger i magen, n etter 3-4 uker etter fdselen har jeg nesten ikke mage igjen. Men s har jeg ogs en mor som ser p med komplimenter noe som alltid er deilig og hjelper en liten smule p selvbildet.

Alle er forskjellige det er ganske s utrolig, dere tenker jo sikkert at jeg har jo ingen grunn til ha drlig selvtillit. Men dere ser meg gjerne p en annen mte en jeg ser meg selv p. Men jeg har ikke fokus p kropp n, for mitt fulle fokus er p de fantastiske barna kroppen min klarte lage. 

Sprsmlsrunde om tvillinggraviditet

 

Jeg fr veldig mange sprsml om barnefaren til barna mine, men det er noe meg og han er blitt enig om ikke g for mye innp da jeg respekterer hans nske om ikke bli utlevert. Jeg svarer utifra min side, men det er jo alltid to sider av en sak og navn blir ikke nevnt da han ikke nsker bli nevnt navn p.

​Har svart s godt jeg kan og hper at dere fler dere blir bedre kjent med meg og min situasjon. Er det noe som er uklart, er det bare til gi beskjed s kan jeg muligens skrive ett nytt innlegg og g mer inn i detaljer.

Sprsml:

Vet du hvem barnefaren er, og er du ilag med barnefaren?

Jeg vet godt hvem som er barnefaren og han er ogs klar over at jeg er gravid. Han fikk beskjeden den samme dagen jeg tok graviditetstesten og den viste seg vre positiv. Dette valgte jeg gjre fordi jeg syntes at faren har like mye rett som moren til vite det med en gang, da de ogs trenger tid til bli vandt til tanken. S jeg valgte alts kontakte han med en gang, selv om jeg visste at det var noe han ikke nsket hre og noe som han ikke ville bli glad for. Jeg angrer ikke p at han fikk vite det med engang selv om det var en vanskelig tid, da vi nsket forskjellige ting. Jeg er ikke ilag med barnefaren og vi mistet mer og mer kontakt etter at vi fant ut at jeg var gravid. Vi hadde forskjellige nsker og vi trengte begge to tid til bli vandt til tanken p at jeg var gravid.

Hvordan er det g gravid med tvillinger?

Syntes dette er ett ganske vannskelig sprsml svare p da graviditet er s varierende fra person til person, uansett om man bare venter ett barn eller flerlinger. Jeg kan dessverre ikke svare for alle p hvordan det er g med tvillinger, da min graviditet kan vre s utrolig annerledes en andre sin.  Men min erfaring i lpet av denne graviditeten er at jeg har vrt utrolig heldig med hvordan formen min har vrt. Den frste mneden opplevde jeg en god del kvalme da jeg ble ekstremt sensisitiv til forskjellige lukter. Jeg kunne sitte oppe i andre etasje og brekke meg av all mulig mat min mor sto nede og holdt p tilberede. Men jeg hadde ikke s mye oppkast som gjerne mange andre kan oppleve. Men jeg hadde mye kvalme som gjorde at jeg flte jeg mtte spy, uten at jeg gjorde det. Etter denne mneden har jeg hatt en utrolig god opplevelse. Hadde ingen andre plager enn at etter sommerferien begynte jeg f bekkenlsning, vis jeg anstrenger meg for mye. Da endte det opp med at jeg begynte med en 50% sykemelding for unng at dette skulle forverre seg. Det hjalp veldig med bli 50% sykemeldt da jeg ogs fikk muligheten til slappe mer av og lre meg hvordan jeg ikke skulle belaste kroppen. Det hjalp meg ogs til holde meg i jobb frem til jeg kom i svangerskapsuke 30, som n er 3 uker siden. Men n merker jeg at jeg begynner kjenne smerter ved sitte oppreist og jeg fler jeg m ligge meg ned p siden hele tiden, da ryggen min sliter veldig. Men jeg er veldig takknemlig for at graviditeten min er som den er, da jeg ser at de fleste med bare en baby i magen sliter s mye mere enn meg.

Hva sier venner og bekjente om vre gravid i denne alderen?

Jeg fler ikke at alderen min har en s stor innvirkning i hvordan beskjente og venner reagerte p graviditeten. min Jeg har nemlig for det meste bare ftt positive kommentarer og lykkenskninger. De som har kommentert litt mer negativt, har ikke kommentert noe med min alder, men mer det faktum at jeg fr tvillinger. Da har det vrt litt nedlatende kommentarer som at det kommer til bli mye jobb, at jeg ikke kommer til f sove og stakkars meg som skal bli aleine mor. Men dette er nok snt som en hver tvilling gravid kan f hre, uansett hvilken alder en er.

Hvilke tanker har du rundt bli gravid i denne alderen?

Selv har jeg ikke noe negative tanker om bli gravid i en alder av 18 og 19 r da jeg selv vet at s mange faktisk blir gravid i en enda yngre alder enn dette. Men jeg hadde ett nske om vente til jeg var ferdig med utdanningen, var i ett stabilt forhold og hadde egen bolig fr jeg ble gravid. Noe som jeg tror de aller fleste av oss tenker! Men selvom det ikke ble som jeg i utgangspunktet nsket, s betyr det ikke at jeg angrer p valget jeg tok om beholde.

Hvordan forhold har du til din biologiske far? Hadde du kontakt/ samvr med han da du var lita? Var du gammel da dine foreldre skilte lag?

Akkurat det og snakke om noen jeg ikke har ftt tillatelse til snakke om, nsker jeg ikke og gjre. S da velger jeg ikke svare p dette sprsmlet.



Hvordan forhold har du til tvillingenes far? Hvor gammel er han? Bor han ogs hjemme med sine foreldre?

Som sagt tiderligere s skled vi fra hverandre nr vi fant ut av graviditeten. Vi har hatt vre uenigheter og diskusjoner om dette, da vi hadde to forskjellige nsker og jeg innrmmer at jeg hadde en periode der jeg var utrolig skuffet og sur p hvordan han hndterte dette. Men har i etterkant innsett at det er noe som gr utover han i like stor grad som meg og at han trenger sin egen tid p fordye dette. Vi snakker sammen p Snapchat og kan fint ha en dialog om bde graviditeten og andre ting.  Han ringte meg seinest i gr og vi hadde en normal samtale om alt og ingenting. Han er p samme alder som meg og jeg har faktisk kjent han i ca 13r. 


Hvordan tror du livet ditt er om 5 r?

Jeg har virkelig ingen peiling p hvordan livet mitt kan se ut om 5 r ,da s mye kan skje i lpet av den denne perioden. Men jeg har jo hp om at p den tingen, da jeg er blitt 24 r, s har jeg ftt min egen bolig og gjerne ftt en kjreste/samboer. Jeg vil p den tiden ha to fantastiske gutter som er 5 r og er frskolebarn i barnehagen. Jeg vil vre ferdig med utdanningen min og ftt meg fast jobb enten i barnehage eller barneskole. Men uansett hva som skjer s hper jeg bare at jeg har begge barna mine og at vi alle er friske og har det fint sammen.


Hvilke tanker har du om at du er to barnsmor i en alder av 19r?

Har egentlig ikke s mange tanker om min egen alder, da jeg ikke syntes alder har s mye og si midt oppi alt dette. Det er jo spesielt og f tvillinger i en alder av 19 r og kommenterer dette selv, at det er en ganske utrolig opplevelse. I tillegg har jeg ogs hatt tanker i hodet mitt som sier at dette klarer jeg ikke, men det hadde jeg nok tenkt uansett om jeg hadde vrt 19 r eller 30 r. Men jeg er s heldig at jeg har en fantastisk mor som sttter meg fullt og helt igjennom dette og som skal hjelpe meg igjennom hele denne opplevelsen. Er s utrolig takknemlig for at jeg har en slik mor, som klarer og gi meg den tryggheten med at dette kommer vi til og klare uansett og at jeg ikke er aleine med det.



Hvordan ser du for deg bo om 1 r?

Jeg skulle jo s gjerne sttt p mine egne bein og bo aleine for vre selvstendig i livet. Men med tanke p at min mor har tilbudt meg bo hjemme gratis og dermed spare penger, s er dette ett tilbud jeg br ta imot. Da fr jeg ett r p spare opp penger til kunne st p egne bein senere. Men samtidig m jeg se det ann, da jeg ikke nsker bo hjemme vis det blir en belastning for resten av familien. Men dette m bare tiden vise :)



Hvilken utdannelse og yrke har du lyst til ende opp med?

Jeg er lrling i Bergen kommune som barne og ungdoms arbeider n og planen er fullfre 2. ret som lrling, n etter permisjonen. Da vil jeg f en utdanning som barne og ungdoms arbeider der jeg kan jobbe i barnehage eller p barneskole.



Hvilket forhold har du til dine besteforeldre, din mor og din far i dag?

Jeg fler jeg har ganske godt forhold til alle i familien min, da jeg kan ha fine dialoger med alle sammen. Men det er jo noen jeg har bedre kontakt med enn andre. De jeg har best kontakt med m vre oldeforeldrene mine som bor rett ved siden av oss. der tilbringer jeg veldig mye tid og vi har det veldig kjekt sammen! Og selvflgelig min mor som str med min side igjennom tykt og tynt. Jeg kunne virkelig ikke nsket ett bedre forhold med min mor, da vi matcher sammen som plse i brd, haha. Uansett hvor mange diskusjoner og snt vi har, s er vi alltid der for hverandre uansett hva og vet at vi elsker hverandre like mye uansett hva. 



Hvilke hobbyer har du?

N for tiden har jeg egentlig ingen store hobbyer jeg holder p med, da jeg er for sliten til gjre det meste. Men har opp igjennom tidene hatt veldig variasjoner i hobbyene mine. Som liten holdt jeg frst p med hndball, men var egentlig aldri noe interessert idet. Det var bare noe jeg valgte g p fordi vennene mine gjorde det. Det samme gjelder den lille perioden jeg valgte g p dansing. Men i lpet av rene har jeg funnet ting jeg var interessert i. P ungdomsskolen hadde vi musikk og jeg fikk frem interessen for lre meg spille gitar. Det er noe som jeg har tatt med meg til den dagen i dag. Jeg har egen gitar og hadde en periode der jeg satt p rommet og skrev egne sanger, spilte gitar og sang. Jeg har fortsatt denne interesse, men det har kanskje dabbet litt av. For noen r siden hadde jeg interesse for neglelakk der jeg laget meg en Instagram konto med eget design jeg lagde. Den ndde egentlig ganske langt, men tilslutt s forsvant den interessen ogs. N er hobbyen min sminke, men det er ikke s lett for meg sitte s lenge rett opp og ned nr jeg er gravid.
 


Hva er det beste med bo i Bergen?

Jeg vet egentlig ikke hva som er det beste ved bo i Bergen, da jeg aldri har vrt s interessert i diverse attraksjoner her i Byen. Jeg skryter jo ikke akkurat over bo i en by som er kjent for s mye regn. S jeg tror det jeg selv liker best med bo her, er alle menneskene som betyr s mye for meg. Hadde det ikke vrt for venner og familie i Bergen, hadde det ikke vrt noe som holdt meg igjen her.

Hvordan reagerte du p graviditeten? Ble barnefaren lei seg?

Jeg hadde egentlig en ganske enkel reaksjon til graviditeten, men det har nok noe med at det tok en stund fr det faktisk gikk opp for meg. Nr jeg tok testen, gikk jeg rundt i mange dager og bare lo av det og trodde egentlig at det hele var en drm. S jeg ventet p dagen jeg skulle vkne opp og at problemet skulle vre vekke. Men jo mer tid det tok, jo mer mtte jeg komme til en beslutning om abort eller ikke. Hvor nrmere fristen jeg kom, jo mer stresst ble jeg. Hadde ikke lyst gjre noe som noen andre ikke nsket og jeg hadde mange forskjellige meninger rundt meg, som gjorde det umulig gjre alle fornyd. S jeg endte egentlig opp med skyve beslutningen frem til det var for sent, for da trengte jeg jo ikke lengre fle p det presset med mtte ta ett valg. Noe som barnefaren ikke var fornyd med, da han sikkert flte at hans nsker ikke hadde noe si oppi alt dette. I en situasjon hvor det ogs gikk utover han. S jeg skal rlig si at han ikke var fornyd med den beslutningen. Vet ikke om han ble trist, men jeg tror han flte at hans nsker ikke ble hrt, noe som gjorde han skuffet.