Katastrofe busstur

 

Igår våknet jeg opp og fant ut at jeg ville ta en tur med ungene til butikken, noe som betyr at jeg måtte ta buss. Jeg er veldig kjent med det å ta buss, men å drasse rundt på en tvillingvogn er jeg ikke flink til. 

Så vi sto opp av sengen og gikk ned til stuen. Jeg matet begge to og byttet bleie på de sånn at de hadde muligheten til å sove en stund. Men jeg måtte jo også fikse klar vognene, men det klarer jeg ikke med unger jentene på meg. Så det stakkars mammahjertet mitt måtte høre på gullene mine gråte, mens jeg løp frem og tilbake for å finne frem ullklær, ta regntrekk på vogn, finne dressene de skulle ha på osv.

Tok heldigvis ikke lange tiden før jeg klarte å bli ferdig, sånn at jeg kunne gå bort å trøste babyene mine. Tok på de ulltøyet og luen for å så legge de i vognen, å de skrek på full hals. Men sekundet jeg hadde fått vognen ute så ble de stille, det kaller jeg magi!

Det var surt og ekkelt vær men jeg tåler å bli litt våt, er jo tross alt en bergenser. Så vi gikk nedover veien til bussen, men var litt bekymret for at vi ikke skulle rekke det. Gikk bare buss en gang i timen, å vis vi ikke rakk det så hadde jeg ikke orket å vente så lenge. Men utrolig nok hadde jeg faktisk klart å planlegge tiden godt, da kom ca 4 minutter før tiden.

Når vi sto på busstoppet begynte jeg å over tenke ting, for jeg liker virkelig ikke mye oppmerksomhet. Å vis jeg kommer drassende med en svær tvillingvogn, kommer jeg til å ha mange øyner på meg. Å når jeg gjør noe nytt så vil jeg helst ikke at folk skal se på, for da er det en sjanse for å dumme seg ut. Noen som jeg selvfølgelig gjorde.

Bussen stoppet for meg, å jeg løfter opp fram hjulene på vognen for å komme meg i bussen. Det var høyt opp men hjulene kom seg opp i bussen iallfall, men når jeg begynte å trille inn så gikk framhjulene i helt feil retning så jeg kjørte jo midt i en vegg. Så jeg måtte stresse og skyndte meg å fikse på vognen før de andre begynte å legge merke til det. Men det gikk jo selvfølgelig ikke, sånn er min flaks. 

Selve bussturen var koselig, var litt redd for at de skulle våkne men det gikk fint. Å jeg er jo livredd for at bussen krasjer eller brå bremser, for ungene ligger jo helt løst oppi der. Men bussturen gikk fint, å vi var kommet til busstoppet vi skulle gå av.  Men smarte meg skulle dumme meg ut der også, trodde det skulle gå bedre nå fordi det var fortau. Men smarte meg klarte å få hjulene mellom bussen og fortauet, hvor uflaks går det ann å ha? Det kaller jeg en katastrofe busstur. 

Selve turen i butikken gikk som en drøm, ungene sov å jeg endte opp med å stor handel. Kanskje ikke det smarteste da jeg egentlig handlet mer enn jeg hadde plass til, men vi moste no pass nedi alle kroker vi fant i vognen før vi tutlet videre til bussen. Vi hadde veldig god tid, så vi gikk bort til buss terminalen istedenfor det nærmest busstoppet.  

Inn på bussen gikk veldig bra hjem, for bussen var tom og den sto i ro. Men gruet meg til å gå utav bussen, for jeg hadde mange tunge matvarer løst under vognen og veien ut av bussen var bratt. Men denne bussturen var jeg faktisk heldig, for det pleier aldri å stå folk på mitt busstopp den veien. Men på vei ut sto det en hyggelig gutt, som spurte om han skulle hjelpe å bære ned vognen. Så veien hjem gikk utrolig bra, for de sov helt til sekundet jeg var utenfor huset, så våknet han ene for han var sulten. 

Jeg syntes egentlig ikke noe om å ta buss med vogn, for jeg liker ikke følelsen av å være stresset og føle meg hjelpeløs. Men det handler jo selvfølgelig bare om å bli vandt til det, er jo en viss teknikk man trenger for å ikke kjøre inn i vegger som jeg gjør.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT AAS019

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg