De var omringet av barn

På torsdag våknet jeg opp å følte på den følelsen av at jeg ikke ville ut, da hørtes det bare stressende ut. Men jeg hadde allerede planlagt alt. Jeg hadde pumpet en hel flaske melk som skulle være nok til ett måltid til hver av de, da de bare pleier å drikke en halv flaske. Jeg hadde også funnet frem en bussrute og avtalt med lillebroren min å møte han med bussen for å ta buss og bybane til jobben min. 

Så til tross for at jeg egentlig ikke orket så følte jeg at jeg måtte. Ikke bare pga de rundt meg men for min egen del, for det er ikke bra og bare gå rundt i ring hjemme. Så klokken ett fikk ungene mat og jeg bakket stellevesken med ekstra bleier og reserve klær. Når tingene var pakket og ungene var mett, tok jeg de i vognen og vi begynte å gå nedover mot bussen. 

På veien til bussen møtte vi på lillebroren min som kom løpende med ett smil på munnen. Så jeg tok sekken hans på ryggen, så gikk vi til busstoppet. Jeg følte det var mye bedre å ta buss med broren min enn aleine, for vis jeg dummet meg ut ut så kunne jeg le av det med hans. Mens vis jeg hadde vært aleine hadde jeg bare vært kjempe utilpass og latet som ingenting. Men bussturen gikk kjempefint og bybaneturen gikk også kjempe fint, å plutselig var vi fremme med barnehagen jeg jobber i. 

Er vell litt over 2 måneder siden jeg så alle sammen, for jeg var der når jeg var ganske høygravid på besøk. Når vi kommer trillende opp så ser vi at nesten alle barna er gått inn, det var ca 3 barn igjen ute som ventet på ledig plass i gangen. Var ikke sikker på om de kjente meg igjen når jeg var så langt vekke, men jeg vinket til de og en av jentene kom løpende bort til meg og skulle ha klem. 

Vi kom gjerne på en litt dårlig tid pga de holdt på å kle av seg og skulle gå inn, men ting gikk veldig sakte for de når de ville ut å se ungene med en gang. Men jeg fikk opp den ene ungen, å veilederen min på jobben tok han med seg inn mens jeg fikk opp nestemann. 

Jeg er utrolig stolt over lillebroren min for å være så god onkel, jeg og veilederen min gikk med hver vår unge. Å broren min vekslet på å følge med og passe på begge to. Det var ca 10 barn hengende rundt hvert av barna, og de klappet på de og snakket til de. Var utrolig koseligt å se alle barna igjen, jeg fikk bare være med de i ca 1 måned før jeg ble 100% sykemeldt. Men bare på den korte tiden så blir jo man så glad i alle og en hver.

Vi tok en runde rundt på huset sånn at alle barna og voksne fikk hilse på, å jeg fikk masse klemmer og gratulasjoner. Fikk også vite at fødselshistorien min hadde vært snakket om der noe som var litt morsomt. Ingen skjønte hvordan de lot meg ligge så lenge i fødsel , men men jeg klager no ikke. Guttene er her og alle har det bra, det er alt jeg bryr meg om.

Vi var i barnehagen frem til de var ferdig å spise frukt som var ca klokken 3, så måtte jeg begynne å få ungene ut i vognen igjen. Det var begynt å bli mørkt, å jeg hadde lovet lillebroren min å ta en tur på lagunen før faren hans skulle hente han. Så når ungene skulle i vognen kom en liten jentegruppe som alle skulle kysse de på pannen. Utrolig mye kjærlighet i de barna, savner de alle masse.

Jeg og guttene gikk tilbake til bybanen for å ta en tur på lagunen. På lagunen tok vi en tur på McDonalds for å kjøpe en is til han, å han var med meg å handle noe lørdagssnop. Thomas var begynt å bli utålmodig, så jeg fant frem flasken med melk jeg hadde pakket med, for han virket sulten. Men planen var jo at det var en halv flasket til hver, men før jeg visste ordet av det var flasken tom. Thomas hadde drukket opp hele flasken i en fei. Men heldigvis sov Mathias godt.

Så ringte broren min sin far til meg å sa at han var på lagunen, så vi møtte han og snakket litt før jeg og guttene måtte tutle videre til bybanen. Begge guttene sovnet i vognen og sov godt helt til vi kom hjem igjen, fikk mat og sluknet i hele 3 timer til. Jeg var livredd for at turen kom til å ødelegge rutinene og søvnen deres, men de har aldri vært lettere. Så dette må jeg gjøre igjen!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT AAS019

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg